Handlekurv

Mer info om boka +


Da forfatteren Tore Stubberud etter en ulykke blir innlagt på Sykehuset Østfold Fredrikstad, får han bekreftet at livet på sykehuset har et fravær av «det sosiale», noe som i romanen "Reiseklar" står i motsetning til erindringene om det forlengst nedrevne Glommens Hotell i Sarpsborg. Hotellet huset i sin tid Borregaards-arbeidere og andre forkomne sjeler. I denne selvbiografiske romanen fletter Stubberud inn hvordan sykdom og død var en del av livet for bestemor, bestefar og far i en helt annen tid. De mestret døden. I dag er luften fra samfunnet kaldere, og det trekker ekstra kraftig inn fra vinduene på sykehuset.

"Med en språklig mesterklo forvandler Tore Stubberud innsikt og fordommer til ubehagelig litteratur."
Freddy Fjeldheim, Klassekampen

"Forfatteren viser store, lyriske kvaliteter i språket sitt. Aller tydeligst kommer dette frem i portrettet av bestefaren, som fyller den midterste delen av denne knappe romanen. (...) Slik får Tore Stubberud med utgangspunkt i det helt private sagt noe vesentlig om et samfunn som har forandret seg i en hardere og kaldere retning. En fabel om da Jesus - og englene - kom til Sarpsborg har han også funnet plass til. Det er godt gjort!"
Sindre Hovdenakk, VG (terningkast 5)

Sykehusets kalde vind

Sykehusets kalde vind

Øyvind Pharo

I 2010 var Tore Stubberud i gang med en roman med utgangspunkt i barndomserindringene om bestefarens dødsleie på Sarpsborg sykehus femti år tilbake i tid. Underveis i skriveprosessen ble forfatteren rammet av en fallulykke som kunne ha kostet ham livet, hjemme i Rakkestad.

Med sin egen sykehistorie som rammefortelling skriver Stubberud inn fortellingen om sin bestemors, bestefars og sin fars sykdom og død og møte med sykehus og helsevesen. Hvordan døde de den gang, og hvordan dør vi i dag? Slik speiler Stubberud tre generasjoners forhold til liv og død i hjembyen Sarpsborg, en by som selv skildres som en organisme som lever og dør og gjenoppstår som noe annet, omkranset av mektige Glomma med Sarpefossen. Her skiftes det mellom historiens fugleperspektiv og et perspektiv på det opplevende og erkjennende subjekt. Han skriver om eksistensen og om totaliteten.

Tore Stubberuds originalitet og fremste kjennetegn som skjønnlitterær forfatter er hans refleksjonsnivå kombinert med presise sansninger og observasjoner. Han er analytisk, følsom, lyrisk, svarthumoristisk og rå. Hva skjer når et menneske blir pasient? Reiseklar er en roman, men har samtidig en egen klangbunn i den stadig pågående offentlige debatten om sykehusreformen, om sykehus som industri.

Når forfatteren som 63-åring opplever å komme som akuttpasient på Sentralsykehuset i Østfold, får han bekreftet alle sine analyser og filosofiske lesninger av det industrielle og postindustrielle samfunnet. Stubberud anklager hverken legestand eller pleiere, han konstaterer bare at pasientlivet på sykehuset har et fravær av «det sosiale». Et fravær som blir kontrastert med hans fi ktive gjenskaping av det for lengst nedrevne Glommens Hotell som huset arbeidere og forkomne i skyggen av Borregaardspipa for hundre år siden.

Når han skildrer bestefar Anton Stubberuds usnerpede pietisme, livsalvor og livskraft, i møte med klassesamfunnet, beskriver han et menneske som levde i overensstemmelse med apostelen Paulus. Tanken på det hinsidige går sammen med en forkastelse av samfunnet. Anton Stubberud visste at han skulle dø og gjorde sine medpasienter urolige når han spurte om de var reiseklare. Hans dannelse var Bibelen og John Bunyans Pilgrim’s Progress fra 1600-tallet. Tore Stubberud sammenligner bestefarens innsikter med Slavoj Žižek og Giorgio Agamben, og beretter om en fremmed som utfører mirakel på jernbanekafeen på Sarpsborg stasjon nyttårsaften 1960 samtidig som Anton Stubberud dør.

Det er ingen fortellinger om mirakler i forfatterens egne opplevelser på sykehuset. Han sier bare at når luften fra samfunnet er kald, trekker det ekstra kraftig på sykehuset.


Anmeldelser


Artikler

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x