Handlekurv

Mer info om boka +


Temadelen av dette nummeret av Agora er viet den italienske filosofen Giorgio Agamben. Agamben, født 1942, ble for alvor internasjonalt kjent i kjølvannet av sin bok fra 1995, Homo sacer, med undertittelen Den suverene makten og det nakne livet. En av grunnene til at boken ble så mye lest og diskutert, var nok at Agamben her fremlegger sin egen forståelse av hva som ligger i begrepet om en «biopolitikk», et begrep lansert av Michel Foucault allerede på slutten av 1970-tallet. Men for Agamben er ikke biopolitikk noe som først oppstår når staten ved slutten av det 18. århundre (bl.a. for å få en sunn og produktiv arbeiderklasse) blir opptatt av å bevare og regulere selve livet til sine undersåtter, men noe som skulle eksistere allerede i antikken. Det biologiske liv blir nemlig i det gamle Hellas ekskludert fra politikken og henvist til husholdningen, oikos, men er likevel (som hos Aristoteles) forutsatt når målet med menneskets politiske eksistens i bystaten bestemmes som et «godt liv».

Faktisk er politisk suverenitet for Agamben direkte forbundet med makt over livet, og den glemte «urformen» for dette er skikkelsen homo sacer, et bannlyst menneske som i henhold til romersk lov kunne drepes, men ikke ofres ¿ dermed blir det inkludert i den politiske orden på basis av en eksklusjon. Slike «unntakstilstander», hvor mennesket blir redusert til det han kaller «nakent liv», mener han å gjenfinne i vår tid, i sin mest ekstreme form i nazismen.


Bla i Agora

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x