Handlekurv

Mer info om boka +


Dette nummeret presenterer bidrag fra skandinaviske ?i?ek-kjennere, de aller fleste med hovedfokus på politisk filosofi ¿ som også er det feltet der ?i?eks filosofi er mest kontroversiell og problematisk. Vi er særlig fornøyde med å kunne presentere et helt nytt og omfattende intervju gjort for denne utgivelsen, og ikke minst en artikkel om Hegel og Marx som ?i?ek har skrevet spesielt for Agora.

Agora trykte for første gang et essay av den slovenske filosofen og samfunnsteoretikeren Slavoj ?i?ek (f. 1949) i 1998-årgangen. Siden den gang har ?i?ek blitt en beryktet offentlig intellektuell ¿ også i Norge. Og berømmelsen er ikke uberettiget, gitt ?i?eks evne til å intervenere i debatter, og til å avdekke maktrelasjoner og ideologiske forutsetninger ¿ også de som ligger til grunn for den kritiske venstresiden. At han benytter spissformuleringer og paradokser til å destabilisere etablerte diskurser, og veksler mellom det abstrakte, høye og det konkrete, lave, er ikke noe som nødvendigvis bør brukes mot han. Teksten hans om vold som vi presenterer her, kan stå som et godt eksempel på denne koplingen av teoretisk kritikk med kontraintuitive eksempler.

Men ?i?ek som fenomen og hans til tider paradoksale retorikk kan også stå i veien for at man tar ham på alvor som akademisk forfatter og kritisk teoretiker. Hensikten med dette temanummeret er derfor primært å presentere ?i?ek som fagfilosof og samfunnsteoretiker i en kritisk tradisjon fra den tyske idealismen, Marx, psykoanalysen og Frankfurterskolen. I forlengelsen av disse, og til forskjell fra det meste av dagens fagfilosofi, representerer ?i?ek en filosofi som tar sjansen på å forholde seg til konkrete, historiske fenomener og tendenser. Det betyr å befatte seg med noe annet enn positivistiske/normalvitenskaplige spissfindigheter (språkanalytisk, naturalistisk, kognitivistisk osv.), konservativ humanistisk oppbyggelighet eller radikale «kulturstudiers» ensidige fokus på identitet og subjektivitet. ?i?ek viser at en kritisk filosofi som skal være relevant og på høyde med sin tid, ikke kan oppgi de totaliserende ambisjonene, og at det betyr å ha krisene i våre dagers globale kapitalisme og liberale demokrati som bakteppe. Å betrakte ?i?ek som filosof i en slik sammenheng bekreftes også av utviklingen i de siste bøkene hans, der Lacan og kulturanalyser har kommet mer i bakgrunnen til fordel for diskusjoner av Kant, Marx og ikke minst Hegel, noe de to andre oversatte bidragene i dette nummeret er gode eksempler på.

Dette nummeret presenterer bidrag fra skandinaviske ?i?ek-kjennere, de aller fleste med hovedfokus på politisk filosofi ¿ som også er det feltet der ?i?eks filosofi er mest kontroversiell og problematisk. Vi er særlig fornøyde med å kunne presentere et helt nytt og omfattende intervju gjort for denne utgivelsen, og ikke minst en artikkel om Hegel og Marx som ?i?ek har skrevet spesielt for Agora.


Bla i Agora

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x