Pocket

Agora Nr. 1-2, 2013

kr 230

Mer info om boka +


Blues og dens avleggere preger i dag store deler av den globale populærmusikken. Blues som historisk og sosialt fenomen er derfor grunn god nok til å lage dette temanummeret. Men bakgrunnen er også at den er en betydningsfull moderne kunstform.

Når vår «journal for metafysisk spekulasjon» lager et temanummer om blues, reiser det noen spørsmål om forholdet mellom «det høye og «det lave» i kulturen. Mange som har skrevet om blues, har med rette lagt vekt på det folkelige opphavet som en kvalitet i seg selv: Det som gjør blues verdt å lytte til, er at den er de dominerte klassenes musikk. Dette kan ha mye for seg, men lite like som all «kunstmusikk» er god musikk, er all blues verdt å høre på ¿ å si noe annet er å nedvurdere de største bluesartistenes kunstneriske fortjenester. Samtidig som bluesens særpreg må anerkjennes, må den bli behandlet med samme analytiske distanse som andre kunstformer. Bare slik kan man reelt utfordre skillet mellom det høye og det lave i kulturen.

Blues som musikalsk sjanger er ikke lett å avgrense. Helt siden man begynte å bruke betegnelsen om en egen musikkform, har både musikken og begrepsbruken vært i kontinuerlig endring, ikke minst med tanke på hvordan man avgrenser blues overfor beslektede former. Men det finnes en rekke artister og innspillinger som har vært definerende for blues som sjanger. De fleste artiklene i dette nummeret omhandler ulike deler av denne «bluesens kanon», men flere bidrag beveger seg også over mot jazz, funk, folk osv. Det finnes mye god instrumentalblues, men oftest møter vi blues som akkompagnert sanglyrikk. Selv om mange av bidragene som følger, hovedsakelig fokuserer på sanglyrikken, viser de også at bluestekstene ikke kan skilles fra musikken og framføringen.

Bluesen har vist seg å være levedyktig, men dens status har vært skiftende. Den oppsto som underholdningsmusikk, og fremdeles har den lav status i de sosiale smakshierarkiene. Med unntak av perioden på 1960- og -70-tallet, da bluesen ble anerkjent i innflytelsesrike miljøer, er det en sjanger som både dannelseskulturen og avantgarden har interessert seg lite for. I dag gir ikke deltakelse på bluesfestivaler stor symbolsk avkastning. Vi håper dette nummeret av Agora vil føre til en fornyet interesse for blues. Dette nummeret inneholder også en egen seksjon om Ellen Meiksins Woods politisk-sosiale idéhistorie. Hennes utrettelige analyser av det historiske motsetningsforholdet mellom opplysning og demokrati på den ene side og kapitalisme på den andre, er i dag mer aktuelle enn noen gang. Temadelen om blues består av to seksjoner, der del I er fagfellevurderte artikler, og del II er andre typer bidrag.

Skjul tekst

Bla i Agora

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x