Hvorfor bør man reformere arbeidet med algebra i norsk skole?

– og hva kan Nummer 8–10 bidra med?

De reviderte læreplanene for grunnskolen signaliserer økt vektlegging av algebra. Det er flere grunner til dette. 

Norske elevers manglende kompetanse i algebra ved starten av videregående studier har vært mye diskutert, blant annet i media, i løpet av de siste årene. Samtidig viser internasjonale studier som for eksempel TIMSS at norske elever presterer dårligere i algebra enn innenfor andre områder av matematikken, og dårligere enn de fleste andre land med en sammenliknbar ressurssituasjon.

Læreverket Nummer 8–10 gir mulighet for å arbeide med algebra på en annerledes måte enn det som har vært den dominerende norske modellen i løpet av de seneste tiårene. Nummer 8 legger stor vekt på arbeid med rene talluttrykk der det inngår flere regneoperasjoner. Boka inneholder relativt lite tradisjonell "bokstavregning", og dette er et bevisst valg. Det er viktig at elevene får erfaringer med sammensatte regneuttrykk der det kun inngår tall før de begynner med uttrykk der det inngår både bokstaver og flere regneoperasjoner på en gang. I Nummer 9 fokuseres det på at elevene gjennom bruk av regnefortellinger skal arbeide seg frem til en samling av grunnleggende algebraiske regneregler som de forstår godt, og som gir en basis for å forstå all den algebraen man trenger i skolen. Disse reglene blir så brukt som grunnlag for videre utvikling av algebra i Nummer 10. Læreboka Nummer 10 går temamessig noe lenger innen algebra enn det som har vært tradisjonen i norsk grunnskole. Dette er i samsvar med læreplanendringene som er gjort. Alle de tre bøkene legger vekt på matematisk forståelse og praktiske tolkninger av regneuttrykk.

Et aspekt ved matematisk teori som er spesielt viktig i forbindelse med algebra, er forskjellen mellom det man har funnet på og det man har funnet ut. Matematikken inneholder mange ting som man bare har blitt enige om, såkalte definisjoner. At 43 betyr 4∙4∙4 er et eksempel på noe man har funnet på. Man kan ikke "bevise" dette på noen annen måte enn bare å si at det er sånn fordi matematikerne har bestemt det. Ting man har funnet ut, krever derimot en begrunnelse eller et bevis. Eksempler på slike ting er Pytagoras setning og algebraiske lover. Men skal elevene kunne forstå de algebraiske lovene, må de først kjenne betydningen av regneuttrykkene som inngår i dem. Denne forståelsen ligger primært i "funnet på"-området. Distinksjonen mellom "funnet ut" og "funnet på" blir derfor helt sentral i forhold til god forståelse innen algebra. Læreverket Nummer 8–10 legger stor vekt på å arbeide med denne distinksjonen. Dette er avgjørende for langsiktig oppbygning av matematikkompetanse, og særlig for kompetanse i algebra.

Arne Hole, forfatter og førsteamanuensis i matematikk

Verkets komponenter

  • Én lærebok per trinn
  • Én forenklet bok per trinn
  • Én Lærerens bok per trinn
  • Digitale lærebøker, BrettBoka.no
  • Digital lærerressurs
  • GRATIS digitale elevressurser med blant annet verktøyopplæring til GeoGebra og Excel 

Ta kontakt med Line Holst på  line.holst@aschehoug.no for mer informasjon.

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x