Handlekurv

Geir Gulliksen - Historie om et ekteskap

02.03.2016 12:40

Geir Gulliksens nye roman er en kjærlighetshistorie av i dag, en fortelling om et moderne samliv.  Er det mulig å forstå hva som skjer når noen slutter å elske hverandre? Er det mulig å forstå kjærligheten – og hva den gjør med oss?

Geir-Gulliksen

Geir Gulliksen

Geir Gulliksen i samtale med Christian Kjelstrup

Romanen heter Historie om et ekteskap. Hvorfor?

Det handler om ekteskap, om den intime forbindelsen et ekteskap er – eller kan være. Vi er jo vant til å tenke på kjærlighetsforhold som intimt, som nært, som en slags eksistensiell grunnmur. Den som lever alene, lever ikke et komplett liv, liksom. Men den dype forbindelsen mellom to som lever sammen, er ofte en formodning eller en påstand, noe vi bare håper at finnes der. Og likevel er den andre alt for oss, alltid, også når vi er alene. Hva tenker du på når du er alene, hvem snakker du med da? Du snakker med den andre, den som står deg nærmest. Jeg mener ikke «den andre» bare i betydningen kjæresten eller ektefellen. Det gjelder i alle forbindelser, ikke minst mellom foreldre og barn, selvfølgelig. Vi blir til gjennom hverandre, det gjelder i alle menneskelige forhold, tror jeg. Men det forholdet som oppstår mellom to som lever sammen i et kjærlighetsforhold eller et ekteskap, er spesielt interessant. Det skapes en verden mellom de to. Hvem de er og hva de er i stand til, blir i stor grad bestemt av hva slags verden de skaper sammen. En roman om et ekteskap handler derfor, i prinsippet, om hvordan to mennesker blir til gjennom hverandre.

Vi møter en kvinne og en mann etter at alt er over. Hvordan kan man beskrive noe som var når man ikke lenger er en del av det?

Det er nettopp det vi ikke kan. Og det er vel det de oppdager, de to jeg har skrevet om. Den hun var sammen med ham, eksisterer ikke lenger. Den han var sammen med henne, eksisterer heller ikke lenger. De har ikke egentlig mulighet til å komme i kontakt med hvem de var og hva de en gang opplevde sammen. Det er vel den dypeste fascinasjonen ved skrivingen av denne boka for min egen del. Å skrive om noen som plutselig blir fremmede for alt som har vært. Fremmede for seg selv, for hverandre, for det som en gang fylte hele tilværelsen. Jeg har opplevd det selv, det var som et fall uten ende. Men merkelig nok var det også voldsomt interessant, om jeg kan si det sånn.

Vi er omgitt av sex på alle kanter

Du skriver mye om sex. Vi er omgitt av sex på alle kanter, samtidig oppleves det ofte som klamt å skrive om sex. Hvordan har det vært for deg?

Jeg skriver ikke om sex, jeg mener at jeg skriver om seksualitet. Det er faktisk en forskjell. Jeg har sett at de tre forrige romanene mine har blitt oppsummert som kjærlighetshistorier, og det tror jeg absolutt at de er, mer enn noe annet. Det gjelder denne romanen også. Og jeg tenker at jeg først og fremst skriver om kjærlighet og om å være en kropp som er dypt forbundet med og avhengig av andre. Det handler om hvordan kroppene distribuerer sin avhengighet av hverandre, sin ømhet og sin makt over hverandre. Når vi snakker om kjærlighet, snakker vi vel om våre største forhåpninger. Til oss selv og til hverandre. Det som skjer mellom kroppene er avgjørende i en slik fortelling. Det er påfallende hvor vanskelig vi har for å snakke om sånt! Når alle kroppslige erfaringer skal isoleres og holdes unna, fører det til den opplevelsen du snakker om, at vi synes vi er omgitt av sex på alle kanter. Men det vi kaller sex, er jo bare tomme bilder, løsrevet fra enhver menneskelig og eksistensiell sammenheng. Seksualitet er noe annet, noe mye vanskeligere og mørkere og sterkere. Og en helt grunnleggende måte å oppleve verden på, antakelig.

Det er jo ikke så lenge siden Ibsen og Bjørnson og Skram, egentlig!

Gulliksen om ekteskapet

Jeg-personen i romanen er mannen i forholdet, men det er nesten bare kvinnens tanker vi følger. Han forsøker å tenke seg hvordan hun opplevde det som skjedde?

Ja, det er han som forteller, men han forteller gjennom henne. Det er jo en helt umulig fortellerposisjon, egentlig. Han forteller om hennes erfaringer, uten å legge skjul på at han egentlig ikke kan vite hvordan det så ut for henne. Han ser seg selv gjennom henne. Eller han ser seg selv slik han tenker seg at hun kan ha sett ham. Dette er ikke så mystisk, egentlig. Vi forstår verden gjennom hverandre, hele tiden, og jeg har prøvd å skrive frem en fortelling som tar høyde for dette. Jeg tror ikke så mye på det individuelle perspektivet, jeg tror at vi opplever verden relasjonelt. Derfor måtte jeg prøve å finne et fortellerperspektiv som ikke utelukker den andre i oss.

Geir-Gulliksen-Historie-om-et-ekteskap

Ekteskapet er og blir en sentral institusjon i samfunnet og litteraturen. Ibsen og Bjørnson tok det opp «til debatt». Hva har vi lært siden den gang?

Det er jo ikke så lenge siden Ibsen og Bjørnson og Skram, egentlig! Men siden den gangen har vi i hvert fall fått et slags ideal om likhet og frihet, om at mennesker som lever tett sammen, skal kunne gjøre hverandre friere og sterkere, uavhengig av kjønn eller økonomi. At vi skal være likestilte som individer, at den ene ikke skal behøve å underordne seg den andre, og så videre. Det gir mening i dagslys. Men makt og underordning og avhengighet er jo helt avgjørende i alle emosjonelle relasjoner. Det er voldsomme krefter i spill, og det ser ikke alltid så pent ut på nært hold. Det er vel ikke mulig å tenke seg kjærlighet – hva nå enn det er – uten at den ene underordner seg den andre, uten at den ene gjør seg sterkere enn den andre. Det åpner for en rystende sårbarhet å gi seg til et annet menneske! Men saken er vel at det veksler mellom oss, at vi bytter på å være sterke og svake for hverandre, hvis vi er heldige. Men det er ikke alltid vi er så heldige.

Hva har du selv lært av å skrive denne boka?

Det er litt for tidlig å si. Men Historie om et ekteska er en roman som står i nær forbindelse med de tre forrige romanene jeg skrev, og jeg tror den er et slags sluttpunkt for noe jeg begynte med i Tjuendedagen, som kom i 2009.

Hvor er du på vei i forfatterskapet ditt nå?

Siden 2008 har jeg skrevet på en roman som er litt annerledes enn alt annet jeg har holdt på med. Den gleder jeg meg til å gjøre ferdig, og det tror jeg at jeg kan nå. 

Christian Kjelstrup er redaktør i Aschehoug Litteratur

Om Geir Gulliksen

Geir Gulliksen er forfatter og forlagsredaktør. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker. Han ble nominert til Ibsenprisen 2013 for skuespillet En kropp og fikk også stor anerkjennelse for Nationaltheatrets oppsetning av skuespillet Demoner 2014. Barneboken Joel og Io er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2015. I 2014 mottok han Aschehougprisen for sitt samlede forfatterskap.

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x