Den 13. disippel

Mona Ek

Du må lese Tom Egelands Sirkelens ende, sa faren min og rakte meg boka. Du blir klokere, og så er det så lett å bli glad i Bjørn Beltø. Og jeg må gi han rett i begge deler. Egelands bøker om arkeologen Bjørn Beltø gjør deg smartere. Nå kommer Den 13. disippel som fortsetter der Sirkelens ende sluttet. Til stor glede for Bjørn Beltø-fans!

Den 13. disippel er den femte romanen om arkeologen Bjørn Beltø. En teologisk-bibelarkeologisk kodethriller der et forsvinningsmysterium leder Beltø til Israel, London og Italia. Samtidig avdekker han en hemmelighet like gammel som kristendommen selv. En hemmelighet som rokker ved vår forestilling om hvem Jesus egentlig var.

Jeg møter Tom utenfor Domkirken tidlig en mandags morgen. Jeg trodde jeg hadde funnet det perfekte stedet for mystiske bilder av en forfatter som skriver om mysterier. Det viser seg at tanken var tenkt før, og at Tom ikke på noen som helst måte ser så mystisk ut. Men han ser ut som en forfatter. En riktig god forfatter.

– Dette er en slags oppfølger til Sirkelens ende, sier Tom mens han bærer kaffen bort til bordet på Wayne´s Coffee. – Stilistisk og tematisk fortsetter den der Sirkelens ende slapp, utdyper han. – Grunnspørsmålet er: Hvem var Jesus? Romanen – universet til Bjørn Beltø – er en litterær lek med teologiske teorier. En fantasifull fortolkning av bibelhistorien. Alle bøkene i Bjørn Beltø-serien bygger på reell teologi – der har jeg fått god hjelp av teologer – men så overtar dikteren og dikter videre.

Blir ikke du svimmel av å tenke på alt dette?
– Det er klart det er svimlende ting jeg skriver om, sier Tom. – Om livet og dødens store gåter. Jeg synes det er litt kult, da! Jeg har aldri vært en lavmælt sosialrealistisk forfatter. Jeg vil at historiene skal være spektakulære, fargerike og svimlende. Men jeg er mest opptatt av mystikken og gåtene. Religionshistorien er breddfull av gåter og mysterier.

Romanen – universet til Bjørn Beltø – er en litterær lek med teologiske teorier. En fantasifull fortolkning av bibelhistorien.

Hva slags type roman er Den 13. disippel?
Den 13. disippel er en roman som beveger seg i et sjangermessig grenseland. Jeg liker å utforske grenseoppgangen mellom roman, kriminalroman og thriller. Sirkelens ende, den første romanen om Bjørn Beltø, var en kriminalroman uten en forbrytelse. De tre neste, Paktens voktere, Lucifers evangelium og Nostradamus´ testamente, har jeg trukket langt inn i thrillersjangeren og actioneventyret. Den 13. disippel er tilbake i det mer lavmælte, reflekterende litterære landskapet til Sirkelens ende.

Det er på tide å spørre forfatteren om han oppfatter de store sivilisasjonenes historie som en historie om forbrytelser, alternativt en historie om konspirasjoner?

– Ja, svarer Tom kontant. – La oss ta utgangspunkt i verdenshistorien. Enhver krig er en forbrytelse mot menneskeheten. Framveksten av religion – inkludert kristendommen – er tuftet på et eldre tankegods. Kristendommen bygger på jødedommen som igjen bygger på eldre mesopotamiske tanker (myter). Alle religioner er et tilsvar til tidligere religioner. Vi kan kalle det en korreksjon.

Kristendommen ble ikke skapt av Jesus. Jesus var paradoksalt nok ikke kristen. Kristendommen ble skapt av Paulus og de tidlige kirkefedrene. Som ateist ser jeg på alle religioner som en slags ultimat konspirasjonsteori. Religionene lanserer tross alt forklaringer hinsides den mer jordnære fornuft. Religionenes svar på alt er: «Fordi Gud vil». Det svaret kjøper jeg ikke!

Kristendommens enorme vekst og makt henger sammen med Romerrikets tilbakegang. Kristendommen var den foretrukne religionen hos noen keisere og konger i fraværet av det ubestridte maktsenteret som Romerriket representerte. Konstantin var kristen. Var det et dyptfølt religiøst standpunkt eller et kynisk maktpolitisk valg? Hvorfor vant kristendommen frem? Det er selvfølgelig en sympatisk religion, men svaret kan nok vel så mye ligge i det historiske, kulturelle, antropologiske og sosiologiske. Kirkemakten overtok for den romerske keisermakten og ble ekstremt mektig.

Kan du si noe om symbolikken og meningen i tittelen Den 13. disippel?
– I Det Nye Testamentet kan vi lese at Jesus hadde tolv disipler. Tallet tolv går igjen i Bibelen – både i Det Gamle og Det Nye Testamentet. Jakob hadde tolv sønner, som igjen ble stamfedre for israelittenes tolv stammer i Det Gamle Testamentet. Spørsmålet jeg stiller meg er: Hadde Jesus virkelig tolv disipler, eller er tallet konstruert for å passe inn i bibelhistorien? Og hvis det var flere enn tolv, hvem kunne den 13. ha vært?

Den kristendommen vi kjenner, er ikke nødvendigvis representativ for hva Jesus mente. Jesus var langt mer velvillig overfor kvinner enn det kirken har vært i over 2000 år. Det var Paulus som kom med alt sludderet om kvinner og kvinners posisjon. Jesus omga seg med kvinner. Maria Magdalena, for eksempel, var åpenbart en disippel som fulgte Jesus, men hun fikk aldri disippelstatus.

I Den 13. disippel tar jeg utgangspunkt i et evangelium som ikke er kjent, og som er skrevet av en kvinne. Rakel-evangeliet skaper en balanse i den maskuline dominansen i DNT. Fraværet av den feminine stemme i DNT brukes som et bakteppe for historien min: Hva er skjult? I hvilken grad er DNT et utrykk for en teologisk gitt retning, og hva ble holdt utenfor? Hvilken posisjon hadde kvinner hatt i verdenshistorien hvis ikke de tidlige kirkefedrene hadde valgt et kvinnefiendtlig standpunkt? Hvordan hadde verden sett ut? Og hvorfor lyttet vi til Paulus og ikke til Jesus? Paulus la grunnlaget for den moderne kristendommen – hva vi skulle tro, og hvordan vi skulle tro. Og ikke minst hvordan de troende skulle forstå Jesus.

Hvis du hadde kunnet velge, ville du ha satset på en akademisk karriere som arkeolog eller religionshistoriker? 
Tom ler. – Jeg tror jeg vurderte å bli arkeolog da jeg var ung. Og jeg kunne nok hatt stor glede av å studere religionsvitenskap. Men jeg har størst glede av å leke meg med disse fagområdene i litterær form.

Hva med Bjørn Beltø – har han forandret seg siden vi traff ham første gang? 
Tom tenker seg om. – Ja, han har utviklet seg både faglig og sosialt. Jeg ser på Bjørn Beltø som en veldig motsetningsfylt person. Han sliter med det vi kan kalle nerver. Han har mye angst. Sosial angst. Men han er tøff når det gjelder, selv om han helst vil dra hjem når situasjonene tilspisser seg. Han har en tendens til å forelske seg i feil damer – i de uoppnåelige. Også denne gangen forelsker han seg dypt og inderlig. Men Bjørn er blitt tøffere, og han går langt i å vinne hjertet til sin utkårede. Samtidig søker han om opprykk i egen stilling. Bjørn vil bli professor. Dessverre må han gå via sin sjef og stefar Trygve Arntzen. Om han lykkes, vil jeg ikke røpe.

Men det er et poeng for meg at Bjørn utvikler seg. Selv om han har en merittliste av en annen verden, er det et poeng for meg at han ikke er kjendis. Likevel er det jo slik at han gjenkjennes i fagmiljøene. At han implisitt er ganske kjent. Ellers hadde det vært umulig for ham å bevege seg rundt.  

Tom smiler, og jeg skjønner akkurat hva han mener. Mulig Bjørn Beltø hadde vært en perfekt gjest hos Skavlan, men det blir ikke i denne omgang. 

Hva skjer med Bjørn Beltø i fremtiden?
– Jeg vet ikke, sier Tom oppriktig. – Akkurat nå skriver jeg på en oppfølger til Katakombenes hemmelighet og en frittstående actionthriller à la Ulvenatten. Tom vil ikke si så mye, men vi kan røpe at det neppe blir det samme å kjøre kollektivt etter du har lest den boka.

I mellomtiden heier jeg på Bjørn Beltø. Det kommer du også til å gjøre. 

Les mer om Tom Egelands Den 13. disippel.

Bli med på vår konkurranse og vinn et reisegavekort på kr 5000,-!

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x