Vebjørn Selbekk - Fryktens makt

Fryktens makt er en bok om karikaturstrid og terror, men også om veien videre – om kampen mellom frihet og frykt i terrortrusselens tidsalder. Med egne barne- og ungdomsopplevelser i morens hjemland DDR og sin dramatiske familiehistorie som bakteppe, trekker  Vebjørn Selbekk linjene til vår tid, der frihetsverdier vi lenge har tatt som en selvfølge, nå kommer under økende press. 

Vebjpørn-Selbekk

Vebjørn Selbekk: Fryktens makt er en bok om karikaturstrid og terror, men også om veien videre.

Karikaturutstilling

– Vi er ikke så feite som vi ser ut.

Begge de sivilkledde politimennene gliser. Den ene ber meg kakke bort i jakken hans. Hånden min treffer noe hardt. En skuddsikker vest. Jeg har gjort det Politiets Sikkerhetstjeneste har gitt meg beskjed om. Kjørt bilen min inn i kjelleren på politihuset i Drammen. Der, trygt plassert mellom ordensmaktens utrykningskjøretøy, skal den stå til karikaturutstillingen i Drammens Teater er ferdig. Denne siste fredagskvelden i februar er det ikke behov for å låse bilen, nei.

Utenfor står en sivil politibil klar, en SUV med god plass. Så fort dørene er lukket, tråkker sjåføren hardt på gassen. De par kilometerne mellom politihuset og teateret skal tydeligvis gjøres unna i hurtig tempo. Politimennene, begge med kledelig matchende propp i øret, er joviale karer. Vi prater litt om Strømsgodset, Drammens fotballstolthet. Om at jeg er fast inventar på deres hjemmebane, Marienlyst, en gang i året. Når Rosenborg gjester Drammen.

Preget av stundens alvor

Men praten flyter litt trådt. Stemningen er ganske intens. Jeg er i hvert fall preget av stundens alvor. PST har informert meg om det tunge sikkerhetsoppbudet. Og avisene har skrevet om at dette vil bli det strengest bevoktede ytringsfrihetsarrangementet i Norge noensinne. Etter terrorangrepene i Paris og København vil ikke PST ta noen sjanser. Begge de blodige attentatene hadde utgangspunkt i karikaturstriden, en sak jeg nok må innse at jeg for alltid vil være forbundet med. Allerede rett etter at 12 personer ble drept i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo i Paris i januar, hadde ekstremister fremsatt trusler om at Danmark og Norge var de neste landene som skulle rammes. I den rekkefølgen.

Og i tillegg ligner dette arrangementet i Drammen skremmende mye på det som ble angrepet i København mindre enn to uker tidligere. Også det var en ytringsfrihetsdebatt. Også der skulle de diskutere karikaturer. Også der var det folk til stede som terroristene mente hadde hånet profeten og dermed fortjente å døEn tilfeldig deltager ble offer for terroristens kuler i den danske hovedstaden. Jo, jeg skjønner at tiltakene er nødvendige. Og jeg er takknemlig for at de tar deltagernes sikkerhet – og min sikkerhet – på alvor. For meg personlig gir det en følelse av trygghet midt oppe i all galskapen.

Men jeg må ikke gi etter for frykten. Den skal ikke få makt over meg.

Politimannen med maskinpistol

Men likevel. Hva vil møte meg når vi kommer frem til Drammen Teater? Og hvordan har det kommet så langt her i Norge? En kombinert utstilling av karikaturer med innlagt debatt om ytringsfrihet må bevoktes som om det var en festning. Hvor er vi egentlig på vei her i det en gang så fredelige landet vårt? Slike tanker er det som farer gjennom hodet mitt på den korte bilturen. Men jeg rekker ikke å dvele særlig lenge ved dem. Politimannen i passasjersetet sier diskret et eller annet i intercomen. Noe om ankomst.

Vebjørn-Selbekk-Fryktens-makt

Jeg ser en gul murbygning ikke langt borte. Selv har jeg aldri vært på Drammens Teater før. Men jeg drar kjensel på det karakteristiske bygget fra bilder jeg har sett i avisene de siste dagene. Gatene rundt oss er sperret av flyttbare metallgjerder. Det samme er plassen foran teateret. Der kryr det av bevæpnede politifolk. På hustakene rundt er det utplassert skarpskyttere. Politihelikopteret har vært i luften for å sjekke forholdene ovenfra. Innendørs har politiets firbente bombesøkere gjort sin jobb.

Nå stanser den sivile politibilen vår. Jeg får beskjed om å gå bort til den nærmeste politimannen med maskinpistol. Han skal følge meg inn. Selv skal jeg gå nærmest murveggen med min bevæpnede oppasser utenfor meg. Det er neppe mer enn 50 meter vi går sammen. Vi to, maskinpistolmannen og jeg. Likevel er det på en måte de lengste meterne i livet mitt. Denne spaserturen kjennes mer i magen enn i bena. Dette er ubehagelig. Men jeg må ikke gi etter for frykten. Den skal ikke få makt over meg.

Utdraget er hentet fra innledningen til Fryktens makt (lanseres 7. januar 2016)

Om Vebjørn Selbekk

Vebjørn Selbekk (f. 1969) er flyktningesønnen som siden 2006 har vært det norske symbolet på karikaturstriden. Selbekk er forfatter, journalist og ansvarlig redaktør av den kristne dagsavisen Dagen.

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x