Handlekurv

Mamma-bloggen Casa Kaos blir bok

Den populære mamma-bloggen Casa Kaos blir bok.

Alt skal dokumenteres i jakten på lykke. Vi lever i et perfeksjons- og prestasjonssamfunn der vi setter skyhøye krav til oss selv. Når vi ikke klarer å leve etter kravene, blir vi ulykkelige og føler vi oss mislykket. Dette lykkejaget overfører vi til våre barn. Men hva skjer om vi sier «føkk lykke»? - Blir vi lykkelige da?, spør  Marte Frimand-Anda, som står bak Casa Kaos.

Føkk lykke

Casa-Kaos-Føkk-lykke

Marte Frimand-Anda står bak Mamma-bloggen Casa Caos som når blir til bok

Jeg trenger bare å kaste et kjapt blikk på Sjur over bordet før jeg skjønner at han tenker akkurat det samme som meg. På bordet ved siden av oss sitter en familie og spiser med sine to barn. Vil tippe barna er rundt fem og seks år gamle. De sitter rak i ryggen og spiser pent med både kniv og gaffel. Foreldrene diskuterer en film de nylig har sett. For noen søte, veloppdragne barn.

Jeg kikker ned på den store magen min og kjenner i hele kroppen hvordan jeg gleder meg til å bli mamma. Sjur og jeg har tilbrakt mange kvelder foran peisen med kakao og te mens vi har diskutert barneoppdragelse. Og det fine er at vi er helt enige. Hvor fantastisk er ikke det? Vi synes for eksempel begge det er kjempeviktig at barna lærer gode bordmanerer. De skal sitte pent på plassene sine til alle er ferdig med å spise. De skal bruke bestikk og ikke spise med fingrene.

Nei betyr nei

Men det stopper ikke der. Vi er også helt enige om viktigheten ved å være konsekvent. Nei betyr nei, og det skal det ikke rokkes ved. Det har vi også lest masse om på nettet. Og så skal barna lære at utestemmen, den bruker vi kun ute. Roping og skriking innendørs er ikke lov. Det er jo logisk, så det skjønner barna så klart.

Casa-Kaos-Føkk-lykke1

Vi har sett mange eksempler der foreldre bruker godteri som lokkemiddel for å få barna til å gjøre som de vil. Himmel og hav! At det går an. Jeg så senest i går en dame med en skrikende unge på Rema. «Du skal få sjokolade når vi kommer ut av butikken. Men da må du reise deg og slutte å gråte NÅ!» Jeg bare ristet på hodet og strøk meg over magen.

Pc og iPad får de vente med

Sjur og jeg er også helt enige om at barna skal lære å rydde etter seg. Sko er ikke lov i sofaen. De må lære seg å sovne selv og sove hele natta gjennom i egne senger. Det er også viktig at barna lærer seg å leke alene. De kan ikke være avhengig av at vi voksne skal underholde dem til enhver tid. Middagen er hellig. Den skal vi spise sammen. Da skal alle fortelle hva de har gjort i løpet av dagen. I barnehagen, på skolen og på jobben. Maten lager vi selvfølgelig fra bunnen. Sunn hverdagsmat er viktig.

Og så skal vi gjøre masse morsomme ting ute, i stedet for å se på tv. Spill på pc og iPad får de vente med til de er godt opp i skolealder. En to- eller treåring har ingen ting på en iPad å gjøre. Når jeg ser foreldre som gir barna sine mobiltelefonen sin, slik at de voksne får snakke sammen på kafé i fred, blir jeg sjokkert. 

 Nå husker jeg plutselig at barnegråt egentlig er verre å høre på enn 17. mai-trompeter

Nå er det bare noen få uker igjen til den lille gutten min er her. Jeg gleder meg til å få kroppen min tilbake. Jeg har gått opp mer enn jeg trodde. Men de ekstra kiloene forsvinner nok like raskt som de kom. Det er jo bare å amme dem vekk. Dessuten har jeg planlagt et skikkelig treningsopplegg i barseltiden. Jeg skal bare gå hjemme likevel. Noe må jeg jo finne på. Bortsett fra at jeg skal skrive bok da. Og åpne nettbutikk. Ja, og så har jeg meldt meg på yogakurs. Og så skal jeg lære meg spansk. Og begynne å jobbe litt etter seks uker. Dessuten, hvor mye arbeid kan det egentlig være med en liten baby? Jeg har jo sett utallige bilder av søte, smilende og sovende babyer på Facebook. Det ser så koselig ut.

Jeg har også tatt masse tester på Klikk.no som viser hva slags mor jeg er. Og hver gang får jeg vite at jeg er streng men kjærlig, konsekvent og avbalansert. Jeg gleder meg til å bli mamma!

Gulrotkrig

Føkk-Lykke

Hva skjer om vi sier "føkk lykke"?

Tre år senere ligger jeg på alle fire under middagsbordet og plukker opp gulrøtter etter middagens gulrotkrig. Treåringen løper rundt og blåser i 17.mai-trompeten sin. «Legg den tilbake i skuffen! Den får du kun bruke på 17. mai,» roper jeg fra under bordet. Til døve ører. Jeg slår hodet i bordkanten på vei opp og snubler i en krabbende Lillesøster på vei ut til kjøkkenet med dagens gulrotfangst. Lillesøster begynner å gråte. Jeg plukker henne opp. Får tak i armen til Lillemann idet han runder hjørnet og røsker trompeten ut av hendene hans.

«Jeg sa, IKKE lov!» sier jeg og kaster plasttrompeten på gulvet. Den knuser. Først stivner Lillemann helt. Så ser han forskrekket opp på meg. Og så begynner han også å gråte. Jeg samler sammen de hvite, røde og blå plastbitene og hiver dem i søppelbøtta. Nå husker jeg plutselig at barnegråt egentlig er verre å høre på enn 17. mai-trompeter. Jeg leter fram en smokk fra brødristeren og setter på en film på pc-en til Lillesøster mens jeg gir iPaden til Lillemann. 

Endelig stillhet!

Om Casa Kaos

Marte Frimand-Anda ble kåret til Årets mammablogger 2014 for sin blogg « Casa Kaos». Marte er også frilansjournalist, foredragsholder og mamma, og er ofte i media knyttet til sine meninger om barn og foreldrerollen.

Nå blir den populære mamma-bloggen Casa Kaos til boka  Føkk Lykke

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x