Gratulerer med ARKs barnebokpris, Audhild Solberg!

Barna har lest og bestemt: “Kampen mot superbitchene” er årets beste barnebok!

A. Audhild Solberg mottok ARKs barnebokpris for debutboken Kampen mot superbitchene

Hva gjør du når du er tolv og et halvt år og nestnest nederst i bånnligaen i sjuende klasse?

Å være annerledes er ingen spøk.   Vinneren av ARKs barnebokpris 2014 handler om nettopp det  -  å være annerledes og utenfor.

Hovedpersonen Anne Bea er albino og skiller seg ut på skolen med sitt lyse hår, lyse hud og dårlige syn. De andre elevene i sjuende klasse, anført av superbitchene Thea, Ronja og Shirin, er ikke nådige i kommentarene sine. Anne Bea får høre så mye fælt at hun nesten har sluttet å reagere; hun er så vant til å bli mobbet.

Heldigvis har hun én venn, Nils, og hun er omgitt av kloke voksne som ser henne.

-Jeg ville ta opp hvor viktig det er å bli sett, spesielt når du er barn og prisgitt omgivelsene dine, sier  forfatteren Audhild Solberg. - Kampen mot mobbing kan av og til synes håpløs; behovet for å passe inn og slå ned på de som ikke gjør det, ligger i menneskets natur. Heldigvis opplever jeg at barn som har lest boka, ser Anne Bea som den hun egentlig er, ei helt vanlig jente med mye humor og pågangsmot, og ikke som den taperen superbitchene sier at hun er. Ingenting gjør meg mer glad enn det.

Jeg kjenner meg igjen hvordan hovedpersonen har det. Det er som om Thea går i klassen min men jeg kan ikke nevne navn”, skriver ei av jentene som har lest boka di. Har du noen gode råd til de som møter slike som Thea – som kanskje sitter i samme klasserom som henne nå og blir ertet og mobbet?

-Noe jeg har tenkt mye på etter at boka mi kom ut, er hva jeg ville gjort hvis jeg var 12 år igjen og hadde en Thea i klassen min. Da sikter jeg ikke først og fremst til hva jeg ville gjort om hun gikk etter meg. For jeg er ganske sikker på at jeg ville blitt veldig usikker og redd. Jeg ville nok ha forsvunnet inn i meg selv i stedet for å ta igjen. Nei, det jeg har tenkt mest på, er hva jeg ville gjort om en annen i klassen min ble mobbet. Hadde jeg tatt han eller henne i forsvar? Eller hadde jeg sett vekk og latt som ingenting for å slippe å bli nestemann på lista?

Jeg kjenner meg igjen hvordan hovedpersonen har det. Det er som om Thea går i klassen min men jeg kan ikke nevne navn”

Jeg er redd for svaret. For selv om jeg ikke mobbet noen som barn, vet jeg at jeg har sett vekk. Og det er jeg neppe alene om. De aller fleste barn befinner seg nemlig i den gruppa: de som verken mobber eller blir mobbet, men som ofte har muligheten til å gripe inn. Og da mener jeg både på skolen og i sosiale medier, en ny og potensielt grusom mobbearena som i stor grad er skjult for voksne.

Problemet er at man som barn risikerer så mye ved å si fra. Særlig hvis man selv ikke er den kuleste i klassen. Og de færreste er like modige som Nils, den trofaste bestevennen til Anne Bea med en sjeldent sterk ryggrad i møtet med gruppepress.

De voksne har ansvaret for å forhindre mobbing

Jeg mener derfor at det er de voksne – foreldre, lærere, barne- og ungdomsarbeidere, andre rollemodeller – som har ansvaret for å forhindre mobbing. Mitt råd til barn som blir mobbet eller ertet, og som ikke våger å ta igjen, er altså å fortelle en voksen hvordan man faktisk har det, og be om hjelp. Og da er det vår plikt som voksne å gripe inn. Når et barn ber om hjelp, er situasjonen ofte allerede akutt, og man skal gjøre alt som står i ens makt for å bedre situasjonen. Som voksen har man også ansvar for å følge med – også i sosiale medier – og ikke minst være en god rollemodell for barna.

Jeg håper at boka mi også er et bidrag. Selv om dette er en litt forslitt klisjé, så er den ikke mindre sann: Hvis bare ett barn opplever å endelig bli sett på skolen eller slutter å mobbe andre som følge av boka mi, så har jeg oppnådd det jeg ønsket.

Hentet fra juryklassenes begrunnelser: “Boka fortjener ARKs barnebokpris fordi den handler om å stå opp for seg selv, og ikke la andre “eie” deg. Den er skrevet på en slik måte at mange i målgruppen kjenner seg igjen og kan relatere seg til den. Boka er skrevet i et realistisk og virkelighetsnært språk.”

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x