Europeisk lærebokpris til I ettertid

13.10.2017 11:38 av Ida Knapstad

BELMA-prisen gis til beste europeiske læremiddel.
Forlagssjef Anne Mette Engvik i Aschehoug Undervisning sier at «På mange måter bryter I ettertid med tradisjonen i historiefaget, og det gjør det spesielt hyggelig å vinne med dette verket».

Utdrag fra juryens begrunnelse:

• Den bærende ideen er at elevene ikke bare skal lese om historie, men være aktive og arbeide med historie. Hvert kapittel starter med en motiverende oppgave for å engasjere elevene og en presentasjon av konkrete personer, hendelser og/eller situasjoner som gir elevene en dypere og bredere historisk kontekst.

• Utvalget av emner er relevant og hensiktsmessig; både internasjonale og nasjonale hendelser er utgangspunkt. Denne løsningen kan engasjere elevene på en bedre måte enn en overfladisk presentasjon av «alt».

• Lærerveiledningen er omfattende og gir mye hjelp til både erfarne og uerfarne lærere.

  Les hele juryens begrunnelse.

Tradisjonsbrudd
I ettertid bryter med tradisjonen i historiefaget. Boken representerer et paradigmeskifte i norsk læreboktradisjon. Heller enn å beskrive hva som har skjedd fra isen gikk og fram til i dag, har forfatterne valgt å fortelle 25 historier som dekker læreplanen. Historien fortelles gjennom enkeltmennesker og hendelser for å gjøre historien mer forståelig. Fortellinger er – i større grad enn tradisjonell læreboktekst – lettere å leve seg inn i. De er spennende, og de berører og motiverer elevene til videre arbeid med faget. Verket legger opp til at elevene skal arbeide med historie, ikke lese om den. Lite å lese, mye å gjøre har vært et motto i arbeidet med læreverket noe som har resultert i halvparten så mange sider som i en tradisjonell historiebok.

Tar tydelige valg
Heller enn å beskrive hva som har skjedd fra isen gikk og fram til omtrent i dag, så har forfatterne valgt 25 historier de vil fortelle.  Gjennom disse 25 korte historier dekker forfatterne det elevene skal lære i historie i videregående skole. Gjennom disse valgene blir det også tydelig for elevene at det er historier som ikke blir fortalt. Det ligger mye god læring i å diskutere hva som er med, og hva som kunne vært med av historiske emner og personer.

Ved å velge denne innfallsvinkelen til faget unngår forfatterne å måtte ta for seg alle detaljene og ende opp med en overflatisk beskrivelse historien. I stedet for å formidle historien som en død materie, noe som har skjedd, som er opplest og vedtatt, så har forfatterne funnet fram til gode historie som kan gi elevene en forståelse av hvordan fortid, nåtid og framtid henger sammen – og hvordan nye generasjoners spørsmål stadig endrer vårt syn på det som har skjedd.

Vekker undring
Erfaring ved bruk av læreverket viser at forfatterne klarer å vekke interesse hos elevene. Historiene gir elvene noe å snakke om, knagger å henge kunnskap på. Å vekke undring og skape motivasjon for faget var også et mål for forfatterne når de skulle skrive en ny lærebok i historie. Et grep for å nå målet er å knytte historien til elevenes, lokalmiljø, hverdag og framtid.

Overkommelig
Historiefaget er ett av mange fag elevene skal gjennom på videregående skole. Timetallet er begrenset, på samme måte som oppmerksomheten til elevene. Ved å gjøre boken kort ønsker vi å gi et signal om at faget er overkommelig, og at du ikke trenger å være en lesehest for å kunne tenke godt om årsak og virkning og lange linjer i historien. Valgene vi har gjort bidrar også til å hjelpe læreren med å prioritere undervisningstiden. Et av de største dilemmaene til læreren er at undervisningstiden ikke står i stil med omfanget faget har fått. Vårt ønske er at lærere og elever skal få tid og ro til å tenke de lange tankene (heller enn å drukne i detaljer).

Forfatterne er:

Magne Njåstad, professor, NTNU

Han har blant annet skrevet ett bind i Norvegr, den siste norgeshistorien til Aschehoug. Han har arbeidet med bondemotstand og bondekommunalisme både i norsk og europeisk sammenheng.

Ketil Knutsen, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger

Han har tidligere skrevet læreverk i historie for ungdomstrinnet, Matriks. Har skrevet en rekke artikler i internasjonale og nasjonale tidsskrift om politisk bruk av historie, digital historie og historisk metode.

Synnøve Veinan Hellerud, lektor, Holtet videregående skole

Hun har tidligere bidratt i to læreverk; Matriks og Tidslinjer for henholdsvis ungdomstrinnet og videregående skole. Hun har i tillegg skrevet barnebøker, og fagbøker om historiske emner som Norsk middelalder og første verdenskrig i Europa.

Knut Dørum, professor, Universitetet i Agder

Professor i både eldre og yngre historie, med spesiell vekt på statsutvikling, politisk kultur og demokratisering på 1700- og 1800-tallet, agrarhistorie før 1850 i Norge og Europa. 

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x