Bobbies nye verden

Roboter og kodeknekkere. En drøm av et univers. En ny stjerneforfatter på barnebokhimmelen.

Bobbie Peers

Bobbie Peers er filmregissør, manusforfatter og illustratør. Nå er han klar med sin første bok, "Luridiumstyven".

Etter å ha lest Bobbie Peers barnebokdebut sitter jeg fortumlet tilbake. Jeg har vært i et univers jeg trives utrolig godt i. Med hemmeligheter, snakkende dører, mer eller mindre vellykkede roboter og en gutt som er en skikkelig helt. Akkurat sånn somvi liker det.Bobbie Peers har først og fremst jobbet med film. Han har skrevet flere kortfilmer og blant annet vunnet Gullpalmen i Cannes for beste kortfilm i 2006. Denne våren gikk Illusjonisten Dirk Ohm på kino over hele landet og til strålende kritikker. Bobbie kan film. Nå debuterer han sombarnebokforfatter. 

verdens beste kodeknekker

Helten i  Luridiumstyven heter William Wenton. Han er 12 år og en helt vanlig gutt. Eller? Nix. William Wenton er – som du kanskje allerede har gjetta – ingen vanlig fyr. Han er verdens beste kodeknekker. Men idet boka starter, har han ingen idé om akkurat det. Riktignok har han alltid lurt på hvorfor hele familien har dekknavn og hvorfor ha n er så ualminnelig god til å knekke koder. Det er først når han løser UMULIGHETEN, verdens vanskeligste kode, og blir sendt til Senter for Posthuman Forskning, at livet hans tar en ny og uventet retning. Sakte men sikkert begynner han å avdekke familiens hemmeligheter. Og plutselig haster det med å finne bestefaren som forsvant på mystisk visi Londons undergrunn for 8 år siden. Det er med andre ord litt av et eventyr vi har i vente. 

Manuset vokste og vokste

Men aller først. Hvem er mannen med det eksotiske navnet? – Jeg er født i Afrika, men har vokst opp i Sandnes. Jeg gikk ut av London International Film School i 1999 og flyttet til Bergen. Nå bor jeg på Sotra og har tre barn. I tillegg til film, har jeg også drevet mye med tegneserier. For tre år siden begynte jeg å skrive på et filmmanus. Det ble større og større. Etter hvert skjønte jeg at jeg aldri kom til å klare å lage den filmen. Det ville bli for dyrt. Så meldte tanken seg om å gjøre det om til en bok. Jeg har lenge følt at jeg har hatt en liten forfatter i magen. Ikke filmforfatter, men bokforfatter. Men hele tiden hadde jeg en stemme i hodet som sa at jeg skulle holde meg til film. Da jeg endelig begynte å skrive bok, oppdaget jeg at det var bare min egen fantasisom begrenset meg. – Jeg la de første 50 sidene over på Kindle-brettet mitt og ba datteren min, Michelle på elleve, om å lese. Jeg sa ikke at det var jeg som hadde skrevet det. Den neste timen vandret jeg rastløst rundt på kjøkkenet. Var faktisk genuint nervøs. Snek meg av og til bort til rommet hennes og tittet inn for å se om hun hadde lagt brettet fra seg, men hun satt og leste hver gang jeg tittet inn. Da hun ropte på meg, løp jeg inn på rommet. Hun så litt sur ut, og jeg trodde at hun ikke likte det. Men det første hun sa var: Hvor er resten? Hun ville lese videre og synes det var kjempespennende.Så ga jeg det til nabojenta som er litt eldre (14). Hun også digga det. Først da tenkte jeg at dette var noe jeg kanskje kunne sende til et forlag. Selv om det handler om koder og mekaniske ting, tror jeg at historien er noe som kan fenge også for jenter. 

Visste ingenting om forlagsbransjen

Bobbie sendte inn de 50 sidene til flere forlag. –Jeg visste ingenting om forlagsbransjen. Jeg bare googlet og sendte inn til de første forlagene jeg fant. Etter en ukes tid begynte telefonen å ringe. Alle ville ha det. Jeg visste ikke da om det var normalt eller unormalt, men i ettertid skjønner jeg at det skjer relativt sjelden. Redaktør Johanne Askeland Røthing likte manuset umiddelbart: – Prosjektet er ambisiøst, universet er stort, og Bobbie har en helt egen evne til å skrive frem spennende scener. Allerede på første side tenkte jeg YES! Dette manuset må vi ha. – Bekreftelsen gjorde veldig godt, sier Bobbie. Omtrent på samme tidspunkt tok også Salomonsson Agency kontakt (Jo Nesbø-agentene) og ba om et møte. Julia Angelin i Salomonsson er vilt begeistret. – Vi leste de første sidene veldig tidlig og begynte straks å mase på Bobbie etter mer tekst. Vi måtte få vite hvordan det gikk. Originaliteten og plottet er fantastisk. Jeg tenker at han pløyer ny mark, og jeg fatter ikke hvordan han kommer på alt sammen. Samtidig kjøper jeg hele universet. Dette er første gangen Salomonsson Agency jobber med en barnebokdebutant, forteller Angelin. – Denne boka skiller seg markant ut fra mye annet vi har sett, og den kan like gjerne leses av voksne som barn. Dette blir en av våre hovedsatsning er i høst. 

Befriende å skrive bok

Bobbie Peers er vant til at folk har meninger om manus han skriver. – Å jobbe med en redaktør er ikke så uvant. Det er greit at folk plukker manuset mitt fra hverandre. Jeg føler meg hjemme i redaktør-/forfattersværen. Men det er fantastisk å slippe en hel skare med meninger. Når jeg skriver filmmanus, skal alle mene noe. Fra filmfondet til investorer. Det er et sammensurium av stemmer. Jeg er mye friere når jeg skriver bok. Befriende er ordet jeg leter etter. Jeg kan i mye større grad tillate meg å forsvinne inn i historien, alt er mulig. Jeg får ingen sinte telefoner som forteller meg at det er altfor dyrt å brenne ned fem hus i en gate eller at jeg ikke kan sende helikoptre til månen. Slikt må man tenke på når man skriver for film. Da må jeg sensurere meg selv hele tiden og forsvare valg. 

Bobbie Peers og inspirasjon

 – William Wenton er litt basert på meg selv. Jeg er ikke flink med koder og ikke var jeg spesielt skoleflink, men jeg drev mye med tegneserier. Helt fra tidlig ungdom og frem til jeg var nesten voksen, lagde jeg tegneserier. Jeg var i min egen verden. Så det er lett for meg å relatere meg til en type som liker å pusle for seg selv i sin egen verden. I boka er tegneseriene erstattet med koder og mekanikk. Jeg har også hentet inspirasjon fra bøker og film. Plukket litt her og litt der. Jeg liker godt alternative virkeligheter, og jeg har lest mye Roald Dahl. Steven Spielbergs ET, for eksempel, har vært viktig, og Goonies. Og så er jeg veldig glad i barn som er helter. Sterke barnekarakterer som uredd legger ut på tokt.  Foreløpig er det planlagt fire bøker i serien om  Luridiumstyven. Eventuelle filmplaner er Bobbie nokså avslappet til. – Den onde planen var jo at dette skulle bli film. Men nå har boka og den tekstverdenen jeg befinner meg i blitt svært viktig for meg. Likevel har jeg selvfølgelig en drøm om at bøkene skal bli film. Universet, historiene og tematikken egner seg veldig. Samtidig vet jeg at det krever mye penger. Det er gøy om det skjer, men jeg lar ikke det begrense fantasien min. Bobbie er også nokså avklaret i forhold til anmeldelser. – Luridiumstyven er blitt en historie jeg er veldig glad i. Jeg har hatt et utrolig godt samarbeid med redaktøren min, Johanne, og jeg føler jeg har funnet en fortelling som fungerer. Jeg har tre barn selv, og jeg tror dette er en historie jeg mer enn gjerne leser for dem. Det er det viktigste. 

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x