Litteraturskaperne

Kari F. Brænne

Født sånn eller blitt sånn?

Fortsatt finnes det nok en ganske seiglivet myte om forfatteren: Det å skrive kan ikke læres. Å bli en «stor» forfatter er ikke noe man kan gjøre sammen med andre. I en ånd av en Hamsun eller Sandemose skal det ensomme geniet sitte med mer eller mindre vaklende nerver på sitt kalde loft, drikke rødvin og vente på den guddommelige inspirasjon. Når han arbeider, er det i pinsel.

Det er heller ikke alt som kan læres. Talent og originalitet, en egen stemme. Driv og vilje til gjennomføring.  Men vi vet også at det er en hel del ting som, om de ikke kan læres hundre prosent, i alle fall kan deles. Og i stedet for at alle skal finne opp verden på ny, er det mange erfaringer som kan være nyttige å dele med andre. Å skrive er også et håndverk, og å ha tilgang til og bevissthet om de ulike verktøyene kan gjøre stor forskjell. Den ensomme virksomheten kan dessuten by på veldige utfordringer i forhold til gjennomføring. Å holde motet oppe kan i seg selv være en prøvelse. Da er det å møtes i et positivt fellesskap med andre skrivende godt og viktig. Å treffe mennesker som er like brennende interessert i det samme som en selv.

Slippe løs og stramme inn

Hvis forfatterskolen har ett credo, så er det følgende: For å kunne skrive godt må en kunne lese godt. Idet man under tekstgjennomgangen må formulere noe konstruktivt om andres tekster – hva som fungerer bra og hva som kan gjøres for å forbedre – skjerpes blikket i forhold til egen tekst.
       Like mye som det er en «skriveskole», kan man derfor si det er en «leseskole». Å bli i stand til å se hva som står, hva som ikke står, hva som kanskje burde stått eller hva som bør vekk. Hvorfor noe skaper én virkning, og noe annet skaper en helt annen virkning. Slippe løs og stramme inn. Lete etter ting som intensjon, undertekst, tematikk. Finne det som hjelper en å komme videre. Dette er ting vi arbeider mye med. Terskelen til å bevege seg inn i et forlagshus er også betydelig lavere når møtene foregår på forlagets ærverdige styrerom.
       Som med all annen skapende virksomhet, kan det oppleves som utleverende eller sårbart å vise tekstene sine til andre. Derfor legger vi vekt på å skape en god og trygg ramme omkring tekstgjennomgangen, og vi har enkelte ufravikelige regler som alle må følge for at prosessen skal bli så god og fruktbar som mulig for deltakere.

Som en toppidrettsutøver

Forfatterskolen møtes en kveld i uka. Undervisningen er fordelt mellom tekstgjennomgang og forelesninger/diskusjoner omkring en rekke ulike temaer som: ulike sjangere, dramaturgi, karakterer, dialog, fortellerperspektiv, språklige virkemidler, research, fiksjon/virkelighet, inspirasjon/startkabler, de praktiske sidene ved forfatterlivet. Studentene får anledning til å dele sine litterære ståsteder med hverandre og ha gode diskusjoner rundt litteratur.
       Skolen har jevnlige møter med forlagets redaksjon for norsk skjønnlitteratur, og studentene oppfordres til å knytte kontakter blant redaktørene, som med jevne mellomrom leser og gir tilbakemelding på tekstene. I tillegg har vi ca. fire forfatterbesøk i løpet av året, der ulike forfattere forteller om sitt eget arbeid eller om et bestemt tema. I årenes løp har skolen hatt besøk av Vigdis Hjorth, Jan Kjærstad, Kristine Næss, Hans Petter Blad, Jo Nesbø, Thure Erik Lund, Inger Elisabeth Hansen og mange flere.
       Hovedvekten i undervisningen ligger i tekstgjennomgangen. Deltakerne får en månedlig oppgave og et par uker på å skrive en tekst på 5–10 sider. Disse tekstene gjennomgås i plenum eller i grupper, der alle møter godt forberedt og har gjort en grundig lesning av hverandres tekster.
       Selv om vi bare møtes én kveld i uka, er nok studiet mer krevende enn mange forestiller seg på forhånd. Hva en gjør utenom skolen, er vel så viktig som kurskveldene. En må sette av godt med tid til både å skrive og lese. Å arbeide med tekst – og særlig om en har ambisjoner og holder på med et lengre prosjekt – er svært tidkrevende, i tillegg til at en må ha en stor grad av selvdisiplin. Å arbeide med lengre tekster kan nesten være som å løpe maraton. Som en toppidrettsutøver må en ha styrke og utholdenhet, også når det butter imot.

Å arbeide med lengre tekster kan nesten være som å løpe maraton.

En skole for bestselgende forfatterbroilere?

Da forfatterskolen startet i 2004, var det mye kritikk. Noen mente at skolen var et gjennomkommersialisert tiltak fra forlaget for å skreddersy bestselgerforfattere. Man sa at resultatet ville bli ensartete forfatterbroilere. Slik har det ikke blitt. Forfatterskolen har siden starten vært en formidabel suksess. Av de 92 deltakerne har 34 studenter debutert med skjønnlitterære utgivelser. Tre er nylig antatt og debuterer i løpet av 2013, og det er flere på vei. Og bøkene som har kommet ut av dette tiltaket, er høyst uensartete og mangfoldige: noveller, romaner, barne- og ungdomslitteratur, poesi og prosa, i så å si alle sjangere. Flere tidligere studenter har kommet med bok to, tre eller fire – til sammen minst 55 skjønnlitterære utgivelser. I tillegg kommer en rekke faktabøker og sjangere innenfor dramatikk, som filmmanus, scenetekster og radioteater. Den bestselgende forfatterbroileren lar imidlertid vente på seg.

En forfatterskole for alle?

I utgangspunktet er Aschehougs forfatterskole for alle. Men språkbeherskelse over et visst nivå er helt nødvendig for å bli vurdert. Samtidig ser vi etter dem som har «noe eget» ved seg, og gjerne også noe på hjertet. Vi ønsker oss søkere som kan være til stede på hver eneste kurskveld, og som kan sette av mye tid til å lese og skrive.
       Det har vært diskutert i forlaget om man skal kreve en skriftlig bindingsavtale med studentene, da enkelte har gått til andre forlag. Skolepenger har også vært et tema. Men foreløpig er skolen et gratistilbud, og forlaget ber ikke om annet enn å få se førsteutkast til et eventuelt manus.
 

Lærerne:

KARI F. BRÆNNE er utdannet billedkunstner ved Statens Kunstakademi og The New York Academy of Art. Brænne har jobbet med både maleri og video/film. De siste årene har hun skrevet flere skuespill som har vært oppført på ulike scener. Brænne debuterte i 2007 med romanen  Av en annen verden, som hun fikk Aschehougs debutantstipend for.  Under de dype skyggene av løvtunge trær (2010), hennes andre bok, er solgt til både Frankrike og Tyskland.

JOHAN MJØNES er oppvokst i Orkanger, bosatt i Oslo. Han har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap og har yrkesbakgrunn som frilans pleieassistent, skribent, fotograf og skuespiller. Mjønes debuterte med romanen  Terminalhastighet i 2009. I 2010 kom romanen  Orkanger og våren 2013 romanen  Fortellingen om sju bål.

 

Forfatter og tidligere forfatterskoleelev Ola J. Jørgensen om forfatterskolen (fra intervju i Ditt Oslo)

«Det året var veldig viktig for meg på mange måter. Jeg synes blant annet jeg lærte mange gode triks om hvordan man kan få kreative ideer. Det å bli kjent med andre med samme mål var også nyttig. Men det viktigste var kanskje øvelsene for å sette fart på skriveprosessen. Vi leverte hele tiden tekster som vi fikk tilbakemelding på. Det var også fryktelig lærerikt å gi tilbakemelding på andres uferdige tekster,» forteller ordsmeden og bokelskeren.

Fakta om Aschehougs forfatterskole

Aschehoug startet forfatterskolen i januar 2004 med tolv elever valgt blant over 300 søkere. Forlaget tilbød å følge elevene i ett år gjennom regelmessige seminarer og betraktet skolen som et rekrutteringstiltak og en mulighet til å skape et utviklende skrivemiljø. Faglig leder og lærer var Merete Morken Andersen, forfatter og forlagsredaktør som i 2008 utgav Skriveboka, en lærebok om skjønnlitterær skriveerfaring. I 2009 overtok forfatterne Kari Brænne og Johan Mjønes. Til nå har 92 elever gått på forfatterskolen.

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x