De velvillige

"De velvillige" har vakt enorm oppsikt og debatt helt siden den utkom på fransk, skrevet av en amerikaner. Romanen er blitt tildelt Goncourtprisen og Det franske akademiets store romanpris, den er solgt i 1 million eksemplarer i Frankrike og er under utgivelse i mer enn 30 land.

Bokens hovedperson, Maximilien Aue, har fransk mor og tysk far. Faren forsvant mens han var svært ung, og han har aldri akseptert morens senere forhold til en franskmann.
Etter endt utdannelse blir Maximilien i ren vanvare vervet til SS. Vi følger ham gjennom alle krigens faser. Med grundighet skildres felttog i Ukraina, massakrene i Baby Jar og arbeidet med å holde fangene i live i leirene når arbeidskraften blir en mangelvare.
Når Aue forflyttes til Stalingrad like før byens fall, er det som om han tar leseren i hånden på sin vandring til de tyske utpostene som holdes av serbere og kroatere. Realismen er sterk, ondskapen ikke til å leve med. Vi møter oppdiktede personer og kjente skikkelser som Hitler, Speer og Eichmann. Det er ingen angrende synder som forteller sin historie, men en mann som stiller spørsmålet direkte til leseren: Er du sikker på at du er så mye bedre enn meg?
Her er ingenting vakkert. Og bødlene er alltid rede, slik de senere har vært det i blant annet Algérie, Vietnam, Rwanda og på Balkan.

"De velvillige" er en uhyre sterk og velskrevet roman om skyld, ansvar og ondskap. Over nesten 900 sider lar Littell bøddelen føre ordet. Boken er blitt en sensasjon både i og utenfor Frankrike, og Littell er blitt sammenlignet med Tolstoj, Sjolokov og Grossman.