Min døde mann

"Særegen, engasjerende og alvorsfylt roman det ikke er så lett å gjøre seg ferdig med."
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten

"Det er denne vekslingen mellom avstand og nærhet - det upersonlige mot det intime - som skaper en så uhyre velkomponert og sober tekst. Det er en sjelden glede å lese en så velskrevet roman. Det er så man må undre seg over at Lygre ikke har et større rom i norsk litteratur. Det hadde han fortjent."
Turid Larsen, Dagsavisen

"«Min døde mann» er kompakt fortalt, med en karakteristisk stil og en flytende tidsfølelse, kjent fra Lygres tidligere bøker: kritikerroste fortellinger og dramaer. (...) Denne tilstanden, å befinne seg et sted mellom å bli utmanøvrert av andre, eller selv å manøvrere noen ut, er mesterlig skildret, ikke bare i «Min døde mann», men i flere av Lygres tidligere bøker. Litteraturen hans nærmer seg noe helt basalt; en trang til darwinistisk selvoppholdelse, noe biologisk, grunnleggende driftsmessig, som på finurlige måter likevel glipper og forsvinner i fortellingens flyt."
Tom Egil Hverven, Klassekampen

"Når kritikeren skryter av Arne Lygre, er det ikke uten grunn. Det ropes ikke så høyt om Arne Lygre. Men både som forfatter og lyriker leverer han gang på gang solide tekster. (...) Det er en til tider nesten lyrisk bok som skaper uro hos leseren, en uro som sitter i etter siste side er bladd om."
Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land

"For mange lesarar trur eg dette kan vere ei bok å kjenne seg igjen i, om ikkje i situasjonana. så i stemningane, dei flygande, fallande, flyktande tankebanene lesaren får ta del i. For meg blir det ei bok som legg seg som ei hand på skuldra, ei hand som kjem bakanfrå eller frå sida, sakte, vennleg, men bestemt, som dei seier, og vil ha meg til å snu meg."
Øystein Vidnes, Morgenbladet